Søm, Tilda og litt om livet...

I går fant jeg endelig roen, og satte meg ned med min gode venninne Bernette (symaskinen). Jeg tittet i stoffskuffene mine og inspirasjonen kom krypende. En julegave- en liten juleduk ble til og en Tilda engel som har lagt i ufo-haugen lenge ble også ferdig gjort, og om jeg skal være ærlig så var jeg ganske så fornøyd med resultantene og ikke minst med at det ble ferdig gjort!

Det var jammen godt å gjøre noe kreativt, for det har vært en høst full av bekymringer, tanker, liten lyst og overskudd til håndarbeid. Jeg har startet på mange prosjekter, og strikkekurven er full av halvferdige arbeider, for når jeg har møtt på vankeligheter mellom pinnene, har jeg gitt opp litt for fort, og det er egentlig ikke meg. Men nå begynner jeg å ”vende” tilbake sakte og sikkert føler jeg:0)

Årsaken for alle bekymringene i høst, er at i august fikk vi beskjeden om at jenten vår hadde en cyste i foten. Hun har gått i ett halvt år med store smerter i foten, og etter som akilles senebetennelsen (som legene og vi trodde det var) aldri forsvant ble det tatt CT og MR, og uhyggelig nok fant de en cyste i helregionen med en diameter på 1, 6 cm i den lille puselanken.

Etter lang vente- og utredningstid fikk vi i forrige uke beskjed om at cysten var godartet, og at legene ikke så grunn for å fjerne den. Litt rart synes vi at det skulle gå så lang tid før vi kunne få vite det, og selv om vi puster lettet ut for at det ikke er farlig, så blir en skeptisk og alt blir så skremmende og overveldende om jeg kan kalle det for det. Men vi må stole på beslutningen legene har tatt, og vi er overlykkelige for at det ikke er alvorlig. Så vi holder fast med den gode tanken.

Lillemor er også hoppende glad, og etter jul er hun klar for å starte på turnen igjen, og ingen ting er bedre enn det!!

Ha en stålende søndag, og til dere Pappaer, Gratulerer med farsdag!!