Jeg er så fornøyd med meg selv. Tenk jeg har lukket øynene og gitt ett helt lite lass med lopper bort. Flink pike glorien henger over meg, og jeg er kjempe stolt, men sukk det var med tungt hjerte at jeg gav bort store høye messingstaker flotte rammer og vinglass. Men har vi ikke plass så har vi ikke plass...
Som skrevet i forrige innlegg, har jeg nå lagt om og har tenkt å gå over til Wabi Sabi filosofien. men det er jammen ikke lett, og jeg tror mange er enige med meg:-)
Selv så burde jeg egentlig starte med håndvesken min... I går morges i det jeg løp til bussen så slo det meg at jeg hadde glemt igjen mobilen hjemme. Jeg ventet en viktig tlf. så det var svært viktig å ha den med, men først så gjaldt det å nå bussen. Med tungen ned på knærne slang jeg meg ned på buss sete vedsiden av naboen, og begynte å grave i vesken på leit etter mobilen. Men fant ingen ting, jeg virkelig snudde og vendte på veske, og stakk også hånden inn i hullet som er kommet i foret, for å se om den hadde gjemt seg på bunnen. Men nei...
Jeg snudde meg smilene til naboen, og spurte pent om jeg kunne få låne hennes mobil og ringe hjem. Fikk så husbonden på tråden, og spurte om han kunne finne mobilen og komme innom jobben min med den. Ja, da... var svaret (ikke særlig blid akkurat) Jeg takket naboen pent for lånet, og sukket lettet for at ting ordnet seg. Plutselig begynte vesken som lå i fanget å dirre... og ut strømte den kjente lyden av mobilen min.... Naboen smilte lurt og sa, "jammen du har jo mobilen med" !! Gurri malla så flaut... Det er i alle fall på tide å rydde i vesken, eller kanskje finne seg en større på loppis i helgen;0)
